Sporty Mamma - trening i svangerskap og barseltid

Jeg vil slå et slag for trening under svangerskapet. I skrivende stund er jeg gravid for første gang i uke 38. Jeg begynte å trene hos Sporty Trening i september for halvannen år siden. Siden den gang har jeg vært på ca  2-3 treninger i uken, så sant det har latt seg gjennomføre.

Jeg har gjennom mitt svangerskap hatt muligheten til å fortsette treningen, med noen få tilpassninger underveis. Det hører med til historien at jeg har hatt et normalt svangerskap uten komplikasjoner. Jeg har ikke hatt problemer med bekkenløsning, hofte, rygg eller andre ubehagligheter foruten om halsbrann og sure oppstøt. Det siste får du på Sporty trening om du er gravid eller ikke…

For meg har det vært viktig å kunne trene. Det har gitt meg overskudd, mestringsfølelse, en bedre selvfølelse, helsegevinst, samt at det har vært viktig for det psykososiale. Jeg håper også at dette vil gi meg en bedre fødsel, samt en raskere restitusjonstid etter fødselen.       På Sporty har jeg primært deltatt på sirkeltrening og kross. Dette er en type trening hvor det er de store muskelgruppene som belastes, med variasjon i lengde og intensitet. Underveis i svangerskapet har jeg gjort noen individuelle tilpassinger.

Tidlig i svangerskapet, frem til uke 22 var jeg også med på kondisjonstimen. Dette droppet jeg etterhvert fordi jeg opplevde at jeg raskt fikk for høy puls. Jeg har opprettholdt den samme styrken under svangerskapet, men løfter ikke tyngre enn at kroppen min fint klarer 12-16 repitisjoner av 3 serier. Jeg har hatt et bevisst forhold til pulsen min for å unngå at den ble for høy, samt passet på å få i meg rikelig med væske underveis. ( For å unngå at foster blir overopphetet). I 3 trimester har jeg funnet alternative øvelser til mage, og unngått øvelser som splitt, som kan fremprovosere ubehag i bekkenet.

Jeg har har lest meg til kunnskap og anbefalinger fra medisink teori, samt rådført meg med lege og jordmor under svangerskapet. På Sporty har jeg en trener, som i tillegg til sin kompetanse innen trening, også er utdannet fysioterpeut og er trebarnsmor, med erfaring fra trening under svangerskap. Dette har betydd mye for meg, ettersom jeg har blitt godt i varetatt, og fått en tettere oppfølging under svangerskapet. Hennes kompetanse har vært viktig for at jeg har følt meg trygg på utførelsen av øvelsene, samt at tilpassningene har vært innført som en konsekvens av livet som vokser i magen.

På Sporty er det en fantastisk gjeng med folk som trener. Jeg får hyggelige tilbakemeldinger fra de andre jeg trener sammen med, samt motiverende ord og bemerkninger på den stadig voksende magen. Det gjør det ekstra hyggelig å dra på trening, når andre sier at jeg inspirerer og motiverer de til å trene neste gang de selv blir gravide.

Utenfor Sporty trening har meningene som trening og belastning vært delte og mange. Noe skepsis og bekymring har jeg møtt. Jeg tror likevel at manglende kunnskap, erfaring og oppmerksomhet rundt temaet gjør at det fortsatt finnes skepsis til gravide som trener med en viss intensitet og belastning under svangerskapet. Graviditet er en tilstand, ikke en sykdom.

Mitt råd er: snakk med fagfolk, lytt til kroppen. Ta hensyn til at du er gravid, spis godt, drikk nok og nyt treningen så lenge du kan og har lyst.

Malin

Før jeg ble gravid trente jeg jevnlig ca. 4 ganger uken. Da jeg ble gravid ble det i første trimester ikke så ofte, og heller ikke jevnlig, da jeg merket at energinivået mitt varierte veldig fra dag til dag. Jeg var heldig og var ikke særlig kvalm eller uvel, men merket at å få i seg mat var viktig for å unngå nettopp dette.

Jeg sa tidlig i fra til Guro om at jeg var gravid. Både pga. det varierende oppmøtet, men også fordi jeg hadde spørsmål knyttet til treningen som gravid. Hvor sliten er for sliten? Hvor varm er for varm? Hvordan vet man at det man gjør er forsvarlig? Dette er spørsmål det ikke finnes konkrete svar på da det kommer an på blant annet hvor trent man er fra før. Men det var trygt å kunne spørre noen som har erfaring med dette, og å kunne rådføre seg underveis.

I starten av svangerskapet var det vanskelig å ta innover seg at det plutselig var noen andre som skulle bestemme hva jeg orket og ikke orket, selv om jeg var helt frisk. Hvis jeg ikke dro på trening en dag var det fordi jeg faktisk var sliten, eller var det deilig å ha noe "å skylde på"? Jeg har lært at som gravid er ikke tiden inne for å sette nye rekorder verken på kondis- eller styrkefronten. Og man merker at det begrenser seg selv ganske naturlig etter hvert; man får høyere puls og blir raskere sliten. Man orker ikke like mange runder i Kross som før, og det er helt greit og helt naturlig. Så langt i svangerskapet (jeg er nå i uke 28) har jeg vært på trening i gjennomsnitt to ganger i uken, og jeg skal snart starte på Yoga for gravide én dag i uken i tillegg. Denne mengden passer fint for meg, min form og min hverdag slik det er nå, og jeg sier meg fornøyd med det. Slike vurderinger er opp til hver enkelt. Det er kun en selv som kjenner seg selv best. 

Det skal sies at jeg har hatt et normalt og ukomplisert svangerskap så langt, men har noen ganger vært plaget av vondt i bekkenet, og kynnere ved aktivitet.  Det er ikke unaturlig at man kjenner smerter i bekkenet i løpet av et svangerskap, men jeg ble veldig usikker og redd jeg måtte droppe treningen. Jeg prøvde meg likevel forsiktig på noen treningsøkter og med noen alternative øvelser gikk det helt fint! Jeg hadde ikke vondt på kvelden eller dagen derpå, og ble veldig lettet. Støvsuging er ikke ideelt, men det kan jeg dermed overlate til mannen, mens jeg drar på trening.

Kynnere er det ikke like lett å bli kvitt da dette er sammentrekninger i livmoren som er helt naturlige. På grunn av dette ga jeg meg tidlig med løping som oppvarming, men kan fint gjøre andre ting, for eksempel sykling. Det går også an å gjøre øvelser roligere for å unngå sammentrekninger, evt. stoppe helt opp til det gir seg, for så å starte forsiktig igjen. Lytt til kroppen, så går det fint!

Mine grunner for å holde treningen i gang så lenge jeg kan, er at man holder kroppen sterk (og er det noe som er belastende på en kropp, så er det graviditet), man kommer seg ut og møter hyggelige folk mens man får brukt kroppen på en veldig ålreit måte (og kan få veiledning/råd underveis hvis noe er vanskelig eller gjør vondt), den største prøvelsen ligger fortsatt foran meg og jeg vil gjøre mitt for å være så forberedt som mulig, og jeg ønsker å kunne komme raskt i gang igjen etter fødsel.

Det har etter hvert blitt flere som er gravide og som trener på SportyTrening, og det er inspirerende! Man viser hverandre og andre som ikke er gravide at man fint kan trene selv om man er gravid. Keep up the good work, sier nå jeg.

Kort oppsummert lever jeg etter dette for tiden: Ikke vær redd, lytt til kroppen, spør hvis du er usikker så går alt bra!

På tampen skal du få mitt motivasjonsråd hvis dørstokkmila er ekstra lang en ettermiddag: 60 minutter er veldig lite sammenlignet med et helt liv.

Sunniva